Varmgalvanisert stålrør er i produksjonsprosess ved å bruke stålrør av fjernet rust dyppet i sinkvæske med 500 graders temperatur, og lage ståloverflatefestet sinklag for å oppnå formålet med anti-korrosjon.
Galvanisert stålrør er et stålrør som er belagt med sink. Dette belegget beskytter stålet mot korrosjon. Det er mest brukt til utendørs konstruksjoner som gjerder og rekkverk, eller for litt innvendig rørleggerarbeid. Det kalles også noen ganger galvanisert jernrør.
Galvaniseringsprosessen ble først diskutert av forskere på 1770-tallet, nesten 60 år før den endelig ble introdusert på 1830-tallet. Den franske ingeniøren Stanislaus Tranquille Modeste Sorel tok ut det første patentet for prosessen i 1937, og begynte å produsere den like etter. På 1850-tallet produserte Europa galvanisert stål fra produksjonsanlegg lokalisert rundt om på kontinentet. USA fulgte kort tid etter, og åpnet sitt første anlegg på 1870-tallet.
På midten til slutten av 1900-tallet erstattet kobber galvanisert stål som valgmateriale i rørfittings.
På midten til slutten av 1900-tallet erstattet kobber galvanisert stål som valgmateriale i rørfittings.
For å lage galvanisert stålrør, plasseres stålmaterialer i et smeltet bad av sink. Denne prosessen kalles også varmgalvanisering. De to metallene er kjemisk bundet til hverandre i denne prosessen, og vil derfor aldri skilles, noe som resulterer i en mer motstandsdyktig og langvarig versjon av stål.
Denne typen rør er ikke egnet for gassledninger, men ble veldig vanlig brukt til komplett rørlegging i hjemmet frem til midten til slutten av 1900-tallet, da kobber erstattet det som det valgte rørmaterialet. Det ble oppdaget på den tiden at kalkoppbygging skjedde raskere i galvanisert stålrør enn i kobber eller plast. Det brukes fortsatt noen ganger innendørs til rørleggerarbeid, spesielt for utskifting av små områder med rør, der strømmen ikke vil bli sterkt avbrutt av deler av kalkbelegg.
